Vi hører til stadighet om studenter som sliter med økonomien og mener at den støtten man får fra Lånekassen ikke er i nærheten av å dekke grunnleggende behov som mat, skolebøker, transport til og fra universitet/høyskole og husleie. Den trange økonomiske situasjonen tvinger mange til å tenke alternativt og se seg om etter andre måter å livnære seg på. Noen klarer seg ved å ta en ekstrajobb på Kiwi/Rema/Meny mens andre blir nødt til å spørre banken om kredittløsninger som gjør at de får litt mer økonomisk frihet i hverdagen.
Et kredittkort er den ”mildeste” formen for kreditt, og passer derfor utmerket til studenter. Det krever ikke noe lang søknadsprosess for å skaffe seg et slikt kort, kredittgrensen er normalt ganske lav og man betaler heller ikke avgifter eller gebyrer med mindre man er (alt for) sent ute med å betale regningene sine. Hvis man bruker et kredittkort riktig er det faktisk en meget god kilde til økt likviditet.
Men hva er det studenter må passe på når de benytter seg av en slik tjeneste? Og hvordan sikrer man seg at ting ikke går helt over styr?
1. Betal regningen i tide.
La oss si at du har et kredittkort med en beløpsgrense på 10,000 norske kroner. Du bruker 5000 av disse den 1. April. Bankene har da ofte satt opp en rentefri periode i opptil to måneder før de begynner å ”straffe” kunden for ikke å ha betalt tilbake. Det vil si at du har helt til 1. Juni til å betale tilbake de fem tusen kronene til banken.
Best case scenario: pengene tilbakebetales på bankens konto, beløpsgrensen vil igjen stige til 10,000 NOK og du kan fritt benytte kredittkortet igjen akkurat når du ønsker.
Worst case scenario: du betaler ikke pengene tilbake innen første juni. Da begynner du å betale ”dagsbøter” i form av renter på lånesummen, og vi snakker her om rentesatser som ligger mye høyere enn det du ville betalt for eksempel for et forbrukslån.
2. Ikke lån mer enn du klarer å betale tilbake.
Dette henger selvølgelig sammen med de konsekvensene som nettopp ble forklart i punkt 1), men det at man ikke skal ha et overforbruk som student sier egentlig seg selv. Spør deg selv hver gang du har tenkt til å bruke kredittkortet: ”Er dette egentlig nødvendig? Og klarer jeg å betale tilbake disse pengene ved hjelp av inntekt fra Lånekassen og/eller ekstrainntekt i løpet av den rentefrie perioden?”
Tenk smart og økonomisk. Ender man opp i en gjeldsknipe med dyre lån som student har man nemlig satt seg selv i en veldig sårbar situasjon.
3. Hold deg til et par kredittkort.
Maks. Aldri ha mer enn to kredittkort som student. For hva skal du egentlig med flere?
Banksektoren i Norge har riktignok prøvd å skape et inntrykk av at man trenger så mange kredittkort som mulig for å ”få cashback på så mange produkter som overhodet mulig”. Dette er noe du kan ta stilling til når du får deg heltidsjobb og ikke når du studerer på fulltid. Forbruket ditt som student vil uansett være såpass beskjedent at det er begrenset hvor mye cashback du har mulighet til å samle opp i studietiden.
4. Ikke vær redd for å åpne kundeforhold i nye banker.
De fleste av oss pleier å gå etter den enkleste løsningen når vi skal opprette lån eller søke om kredittkort: nemlig å henvende oss til den banken vi ”alltid” har hatt. DNB Nor tjener mye på dette. De har langt fra de beste vilkårene på markedet, men unge mennesker føler ofte at det er en slags trygghet å holde seg til den banken man alltid har hatt.
Dette kan være en virkelig stor tabbe hvis man har tenkt til å bruke kredittkortet mye. Du skal ikke lete lenge på internett for å finne nettsider som sammenligner forskjellige kredittkort inkludert http://www.bestekredittkort.org/. Disse gir en fin og enkel oversikt over fordelene og ulempene med de forskjellige kortene. Finn frem til en slik nettside og finn det kortet som passer deg og dine behov best.