5 fradrag du må sjekke på skattemeldingen som lønnsmottaker

fradrag

Millioner av nordmenn mottar i disse dager skattemeldingen for 2016 – tidligere kjent som ‘selvangivelsen’. Fra og med 4 April 2017 kan man sjekke tallene via Altinn på egenhånd, så fremt man har bankID til identifisering. Et krav fra myndighetenes side er at man selv sjekker tallene, og kontrollerer at informasjonen som oppgis stemmer.

Utover å dobbeltsjekke lønnsinntekt og betalt skatt, er det mye du kan gjøre på egenhånd for å kutte skatteregningen. I prinsippet er det slik at du kan kreve fradrag for alle utgifter relatert til ervervelse av inntekten du fører opp. Reglene for beskatning er kompliserte, og avhenger i stor grad av hvor mye du tjener, samt hvilken type inntekt det er snakk om.

Her har vi fokusert på fradrag som gjelder for lønnsmottakere som har et normalt arbeidsforhold i henhold til norsk lovgivning. Av den grunn har vi ikke inkludert fradrag for de som driver eget Enkeltmannsforetak, men mindre denne personen tar ut lønn fra selskapet og betaler arbeidsgiveravgift. Nedenfor finner du 5 fradrag du må sjekke på skattemeldingen som lønnsmottaker.

Fradrag # 1 – Reisekostnader til og fra jobb

reisekostnadreDe som reiser til og fra jobb kan trekke fra deler av kostnadene, så fremt de overskrider egenandelen på 22 000 kroner. Fradraget baseres på en sats, som i skrivende stund er satt til 1,50 kroner per km. Reiser du mer enn 50 000 km til og fra arbeidsplassen vil fradraget synke til 70 øre per km. Nedenfor har vi satt opp et enkelt regneeksempel som viser hvor mye penger du kan spare:

220 reisedager x 70 km x 1,50 kr = 23 100
Fratrekk for egenandel = 22 000
Sum fradrag på skatten = 1 100

Fradrag # 2 – Renter betalt på lån

Fra og med 2016 kan du trekke fra 25 prosent av rentekostnadene i løpet av inntektsåret. Denne regelen gjelder for slike finansielle produkter som forbrukslån, kredittkort, huslån og billån. Samme regel gjelder for lån gitt av arbeidstaker og private kredittytere. Det er viktig at begge parter oppgir informasjonen i skattemeldingen.

Husk at du også kan trekke fra kostnader til etablering av lånet, og eventuelle renter på lån i utlandet. Samme regel gjelder også for refinansiering av eksisterende gjeld, der hele beløpet kan trekkes fra.

Norske banker og kredittinstitusjoner plikter å rapportere disse tallene på egenhånd, og postene vil derfor vanligvis være ferdig utfylt i skattemeldingen. Det lønner seg likevel å sjekke disse grundig, da feil kan forekomme.

For eksempel: Har du betalt 5 000 kroner i renteutgifter i løpet av inntektsåret, vil du kunne trekke fra 1 250 på skatten.

Fradrag # 3 – Fagforeningskontigenten

Som medlem av en fagforening kan du trekke fra inntil 3 850 kroner på skattepliktig inntekt, basert på hvor mye medlemskapet koster. Hvor mye penger du sparer avhenger av din personlige skattesats, og det kan fort bli snakk om en del penger.

For eksempel: En arbeidstaker som skatter 36 prosent, vil få skatteregningen sin redusert med 1 386 kroner gjennom fradraget ( 3 850 x 0,36 = 1 386). Det skyldes at fagforeningskontigenten kun trekkes fra på skattepliktig inntekt, og ikke selve skatten man skylder. Forøvrig er det arbeidsgiveren din som vanligvis betaler inn fagforeningskontigenten, gjennom trekk i lønnen.

foreledrefradragFradrag # 3 – Foreldrefradraget

  • Utgifter til barnehage og annet barnepass
  • SFO og fritidsordning
  • Kontingent til barnas idrettslag
  • Andre tilbud til barn på fritiden; slik som dans, musikk og teater.

Du kan trekke fra inntil 25 000 kroner på selvangivelsen for det første barnet, og 15 000 for hvert påfølgende barn. Husk at skatteetaten kan kreve dokumentasjon på kostnadene i ettertid i form av kvitteringer. Vær derfor påpasselig med å arkivere alle bilag relatert til barnet.

Fradrag # 4 – Utleie av egen bolig

Du kan leie ut hele eller deler av boligen din skattefritt i løpet av inntektsåret, gitt at du oppfyller lovens vilkår. All inntekt vil være skattefri så fremt din disponible andel utgjør minst 50 prosent av boligens ligningsverdi. For utleie som overskrider denne grensen kan du maks tjene 20 000 kroner skattefritt i løpet av inntektsåret.

De som er skattepliktige har også krav på en rekke fradrag, som er verdt å dobbeltsjekke. Blant disse fradragene finner vi blant annet:

  • Eiendomsskatt betalt til kommunen (kun for den delen som leies ut)
  • Kommunale utgifter til vann, kloakk og søppel
  • Vedlikehold av utleieenheten (for eksempel bytte av sprinkler på badet)
  • Avskrivninger på inventar (gjøres over en fastsatt tidsperiode)
  • Varer og tjenester relatert til vedlikehold. For eksempel spiker og fugemasse.

Her er det viktig å påpeke fradraget ikke gjelder for oppgraderinger i utleieenheten. Velger du å pusse opp badet vil det ikke kunne regnes som nødvendig vedlikehold under dagens regelverk. Reglene kan være noe kompliserte, så det lønner seg å konsultere autorisert regnskapsfører hvis man har spørsmål.

Fradrag # 5 – Penger til veldedighet?

Her stilles det også et krav til den organisasjonen som mottar gaven, om at beløpet må innrapporteres til myndighetene. Husk som vanlig å be om kvittering, slik at du kan bevise transaksjonen i ettertid.

25 sparetips som redder lommeboken din

Geld-sparenBruker du for mye penger, eller har du rett og slett lyst til å unngå tom konto hver eneste måned? I så fall er det bare en ting å gjøre – nemlig å spare! Og her får du oppskriften til hvordan du gjør det, gjennom 25 sparetips som redder lommeboken din.

  1. Spar i det små. Hvis man setter av litt av lønninga hver eneste gang man får inn penger, så vil det etter måneder eller år utgjøre nok til at man kan kjøpe seg noe man har lyst på.
  2. Autosparing.Mange banker tilbyr nå automatisk sparing, der man for eksempel trekkes 5 kroner for hver gang man bruker bankkortet til å handle. Genialt!
  3. Spar småpenger. Man får ofte igjen mynter og vekslepenger når man handler med kontanter, og disse kan du legge i et glass eller en sparegris for å samle opp hundrevis av kroner.
  4. Dropp bankortet. Ved å kvitte deg med bankkortet, og heller bruke kontanter, så vil du være mer nøysom med hvor mye penger du bruker. Dette er faktisk bevist gjennom undersøkelser!
  5. Bruk kredittkort. Det høres kanskje dumt ut, men mange kredittkort gir deg bonuser og spareavtaler som ikke bankkort har. Handle med et kredittkort og spar penger!
  6. Ikke bruk lånte penger. Men det å låne penger eller bruke kredittkortet utover den rentefrie betalingsperiodene er ingen god idé – for det koster deg mer enn du sparer.
  7. Spar på høyrente. Skaff deg en høyrentekonto hos banken din, og spar alltid på BSU dersom du drømmer om å eie egen bolig i fremtiden. Vurder også sparing i fond dersom du tør å ta risken.
  8. ideeSenk forbruket! Det er den enkleste løsningen til å spare penger. Ikke handle klær for mange tusenlapper i uken, eller dra på fuktige byturer hver helg. Her kan de fleste stramme inn på forbruket.
  9. Dropp impulskjøpene. Godteri, snacks eller en fin bluse som man så på vei til jobb er en stor ekstrautgift. Ikke kjøp ting som ikke er planlagte, og du vil spare mye penger.
  10. Handleliste. Det høres kanskje gammeldags ut, men en tradisjonell handleliste vil spare deg for mye penger ettersom du dropper impulskjøpene.
  11. Dropp bilen. Sykkel, føtter eller kollektiv transport er langt rimeligere enn bil, drivstoff og bompenger.
  12. Budsjett. Du må sette opp et budsjett for å finne ut hvor mye familien bruker, og da kan du først se hvor det går mest penger.
  13. Prissammenligning. Det er mye penger å spare på å bytte leverandører, enten det er snakk om internett, mobil eller strøm. Sammenlign aktørene!
  14. Feriepenger. Når feriepengene kommer så er dette en stor glede for de fleste, men her gjelder det å bruke de smart og ikke svi unna alt på en enkelt sydentur.
  15. Hjemmelaget eller takeaway? Spiser dere ute en gang i uken så sier det seg selv at det blir dyrt. Her er det hjemmelaget som gjelder for sparegrisen!
  16. Tilbudsshopping. Ikke handle på fullpris, men utnytt salgene. Handle ski eller sykkel når sesongen er over, og spar penger.
  17. Reduser strømforbruket. Månedsregningen kan bli mye lavere dersom man følger en rekke sparetips og bruker mindre strøm.
  18. energie-sparen-kann-geld-sparenMindre underholdning. Trenger du alle fotballkanalene samt alle strømmetjenestene som finnes? Det koster mye, og her må man klare seg uten alt dersom man vil spare.
  19. Kvitt deg med lån. Dersom du har mange lån så lønner det seg å kvitte seg med de minste først. Jo færre kreditorer, jo mindre utgifter.
  20. Matpakke på jobb. Handler du i kantinen hver eneste dag, så utgjør dette enorme forskjeller i forhold til om du smører egen matpakke. Her er det mye penger å spare!
  21. Få deg en ekstrajobb. Det behøver ikke å være store greiene, kanskje et par vakter i uka. Denne ekstrainntekten kan du sette rett på sparekonto!
  22. Reduser innetemperaturen. Oppvarming er den største strømutgiften, og du kan spare mye penger på å redusere innetemperaturen med 2-3 grader.
  23. Billigere ferier. Mange nordmenn bruker tusenvis av kroner på ferie, men det finnes mange rimeligere alternativer som hele familien kan nyte.
  24. Spar i høytider. Spesielt i julen går det mye penger med, men her kan man heller være kreativ og lage egne julegaver, samt være fornuftig i mathandelen.
  25. Aksjefond. Dersom du virkelig vil spare penger, så kan et aksjefond gi god avkastning. Men det er risikabelt!

Verdipapirfond

aktien-business-finanzen-geld-boerseSynes du at banken gir for dårlig avkastning på sparepengene dine, så lønner det seg å sette de inn i et fond. Det kan være store penger å tjene på et verdipapirfond, og den største fordelen med slike fond er at det ikke krever noen kunnskaper fra deg som investor. Et verdipapirfond kan ses på som en kollektiv investering blant alle som gjør et innskudd i fondet, og så skal en ledergruppe på best mulig vis forvalte de innskuddene som har blitt gjort.

Med andre ord overlater du pengene dine i hendene til ekspertene, med et mål om å oppnå en avkastning som er prosentvis høyere enn hva du hadde fått dersom du sparte i banken. Det finnes en rekke ulike verdipapirfond, og vi skal se nærmere på de mest populære.

Hvorfor spare i verdipapirfond

Den fremste årsaken til at man vil sette pengene sine i et verdipapirfond, er fordi det er lønnsomt. Det er langt mindre risiko enn å investere i aksjer på egen hånd, og man slipper å jobbe for pengene. Balansen mellom risiko og avkastning veier i stor grad mot sistnevnte når man snakker om et verdipapirfond. Dette takket være at det er en forvalter som tar seg av pengene dine, samtidig som all informasjon til myndighetene og lignende blir på det rene.

Det krever ikke noen spesielle forhåndskunnskaper eller annet for å bli med i et verdipapirfond. Alt du trenger er sparepenger, og det er slettes ikke alle fond som krever mange titalls tusener. I enkelte fond kan du begynne med noen hundrelapper, mens andre igjen har minsteinnskudd som kun passer for storfikserne. Kort fortalt så finnes det et verdipapirfond for alle, og det vil i de fleste tilfeller være snakk om bedre avkastning enn hva man får i banken. Det handler bare om å tørre!

Ulike typer verdipapirfond

Som du kanskje har skjønt, så finnes det mange forskjellige typer verdipapirfond. Enkelte er mer populære enn andre, og mens enkelte gir høyere avkastning så er som regel risikoen også større. Andre verdipapirfond igjen vil man måtte investere mye i over lengre tid for å tjene noe på det, samtidig som risikoen er så godt som null.

Aksjefond

aktien2Den mest populære formen for verdipapirfond er et aksjefond. Dette kan sammenlignes med å kjøpe aksjer på børsen, men forskjellen er at du slipper å ha kunnskaper om hva som skal kjøpes og selges. Alt du gjør er å sette inn penger i fondet, så blir dine og andre investorers penger investert på aksjemarkedet av erfarne bransjefolk. Minst 80 prosent av innskuddet i et aksjefond skal investeres i aksjemarkedet, og sjansene for god avkastning her er meget store.

Risikoen er noe større i et aksjefond enn hva det er i andre verdipapirfond, men undersøkelser viser at man gjerne tjener 3-4 prosent høyere enn hva man gjør ved risikofri sparing i bank. Enkelte aksjefond oppnår enkelte år såpass gode resultater at investorene tjente mellom 20 til 30 prosent på innskuddene sine! Igjen så handler det om å tørre.

Pengemarkedsfond

Mens man i et aksjefond gjerne må ha is i magen og satse på investeringer over lengre tid, så er det annerledes i et pengemarkedsfond. Her investeres kapitalen i kortsiktige rentepapirer, der bindingstiden må være maksimalt ett år (dersom det overstiger dette, så kalles det for et obligasjonsfond). Her er det ganske så strenge regler til hva det kan investeres i, og det skal kun investeres i verdipapirer som har blitt analysert til å være av særdeles høy kvalitet. Derfor anses pengemarkedsfond som den typen fondsparing med lavest risiko.

Indeksfond

Et indeksfond er også en veldig trygg form for investering, der man setter pengene i et fond som ofte følger referanseindeksen på Oslo Børs. Det betyr at man får en forutsigbar avkastning på pengene, ettersom fondet vil ha en tilsvarende stigning som indeksen man følger. Her kan man dessuten spare svært lite penger, og det er også trolig det minst kostnadsfulle verdipapirfondet av de tre nevnte. Enkelte fond lar deg spare så lite som 100 kroner. Heller ikke her er det nødvendig med kunnskaper for å delta – alt du behøver er sparepenger som du er villige til å risikere (med svært liten risiko).

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Verdipapirfond

http://www.altomfond.no/Fondshandboken/Hva_er_verdipapirfond+/